Helvetet

Dante Aligheris «Den guddommelige komedie» har siden det 14. århundre vært en referanse for nærmest all omtale av straff etter døden for synder gjort i livet som har vært umulig å komme utenom for alle oss som holder til i den katolske kulturkrets. (Ja, også oss som bor i land som senere ble reformerte).

I «Dante - Helvetet» har den italienske tegneren Marcello Toninello laget en tegneserieversjon av første del av Dantes mesterverk, hvor vi følger den senmiddelalderske forfatteren gjennom helvetes mange kretser helt til vi i den trettifjerde sangen møter selveste Lucifer. Med seg på reisen har han, akkurat som i originalverket, den romerske dikteren Vergil som guide.

Toninello har en enkel, men nydelig strek, noe som gjør stripene (for dette er en stripeserie, selv om ikke riktig alle stripene vil fungere på egenhånd) svært lettleste og figurene lett gjenkjennelige. I margene gjennom boka er det stadig sitater fra Dantes originale tekst. Bodil Moss har gjort en kjempeinnsats med å oversette Toninellis humor til nynorsk (Samtidig som hun har støttet seg på Magnus Ullelands oversettelse av Dante), og det er bare én gang hun har vært nødt å ty til en fotnote for å forklare et «uoversettelig» poeng. (For øvrig forteller hun svært godt i etterordet om mange av valgene hun har gjort i oversettelsen.)

For sånne som meg, som nok aldri kommer til å lese eposet i sin opprinnelige form virker tegneserien som et svært godt alternativ, og i tillegg til å være lærerik er den tidvis ustyrtelig morsom. Håper at også Purgatorio og Paradiso blir tegnet og oversatt på denne måten!