Saladin

Det hender bøkene jeg leser er et «standardverk» om et tema, og Geoffrey Hindleys «Saladin - Hero of Islam» fra 1976 er definitivt et eksempel på dette.

Forfatteren er en britisk middelalderhistoriker, og ettersom et av de største rivaleriene til Salah ad-Din  som han egentlig het var mot nettopp den engelske kong Richard Løvehjerte er dette et tema som sklir rett inn sammen med hans andre bøker som i stor grad dreier seg om engelsk historie i middelalderen.

Saladin var som mange vet den lederen som klarte å gjenerobre Jerusalem fra det vesteuropeiske kongedømmet frankerne hadde opprettet der, og igjen underlegge den hellige byen islamsk styre. Vi får i boka følge ham helt fra unge år, og gjennom en tidlig karriere som guvernør i Egypt før han endelig blir den klart mektigste maktfaktoren i det vi i dag kaller Midt-Østen.

De beste delene av boka var etter min mening de siste, hvor vi følger de avsluttende rundene med kamp mellom de frankiske ridderne på den ene siden og Saladin og hans sarasenere på den andre, med framskritt og tilbakeslag på begge sider, og med slaget ved Hattin som et avgjørende punkt.

Det er også svært interessant å lese om i hvor stor grad det var realpolitikk og ikke religion som drev både Saladin og de andre islamske krigsherrene på den ene siden og Richard og de andre kristne på den andre, og i hvilken grad herskerne var villige til å gi innrømmelser til motstanderne sine, ofte til de religiøse autoritetenes store forskrekkelse.

Boka var ganske tunglest, og jeg brukte derfor veldig lang tid på den, noe som gjorde den enda tyngre å lese ettersom det ble svært vanskelig å følge med på hvem alle i kretsen rundt Saladin til en hver tid var. Den ga meg allikevel et veldig interessant innblikk i en del av middelalderhistorien som er lite kjent i Europa, og som kaster skygger helt inn i vår egen tid gjennom de konfliktene som fortsatt finner sted i regionen øst for Middelhavet, og jeg vil anbefale den for alle med interesse for dette.