Det som ble Norge

Geologen Reidar Müller er ikke bare geolog, han er også utdannet journalist, og det er noe man merker i den svært velfortalte «Det som ble Norge - Om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år».

Müller tar oss med på en i hovedsak omvendt kronologisk reise gjennom tiden, der han først beveger seg ut av eget fagfelt for å finne noen svar knyttet til vårt nærmeste opphav: Hvorfor er det vanlig i Norge å være blond og blåøyd? Vi tas deretter med ut av nordmennenes historie og over i den dype forhistorien.

Torvmyrer og istider fyker forbi før vi presenteres for den viktigste av alle geologiske prosesser, kontinentaldriften, og hvilken betydning denne har hatt for å skape «furet værbitt».

Forfatteren har tidligere jobbet i oljebransjen, noe som godt merkes i kapitlet om dannelsen av petroleumsforekomstene som har gjort vårt land til en av de største klimabandittene som fins. (Misforstå meg rett, at han har innsidekjennskap til bransjen gjør ham ikke til noen klimaapologet!) Vi tas med forbi dinosaurfunn, vulkanutbrudd og enorme fjellkjeder (mange av dem), til vi ender opp i det eldste av det eldste: Prekambrium.

Prekambrium er ikke bare den eldste geologiske epoken, det er også den mest omfattende, fra jordens dannelse for omlag 4600000000 år siden (4,6 milliarder, ja) til omlag 450 millioner år siden. Dette er ikke bare den mest omfattende epoken, siden det er så lenge siden er det også den det er vanskeligst å finne spor fra, og også den det fins færrest spor å finne fra. Det finnes likevel noen steder på jorda hvor slike spor forekommer i relativt rikelig monn, og Varanger helt nordøst i landet er ett av disse stedene, og Müller tar oss med på en snarvisitt også hit.

(Nei, dette fotballbildet har ikke havna på
feil blogg. Ordovicium-funnene ved Slemmestad
stadion er behørig omtalt i boka.)

Boka konkluderes med et langt hopp tilbake til vår tid, «antropocen» som den ofte omtales som, og fra Kolsåstoppen får vi neon tanker både om hvorfor landet vårt er blitt som det er blitt, og noen tanker om hvordan det kan tenkes å bli i framtida. Underveis i boka har vi møtt flere spennende geologer, og jeg syns alltid det er morsomt når det henvises til andre bøker jeg har lest før. (Fx denne og denne).  Også knall når funnsteder jeg faktisk har opplevd blir omtalt.

Alt i alt en spennende og lettlest bok (Jeg brukte en flyreise, en orkesterprøve og et par dobesøk på å bli ferdig), som jeg på det sterkeste kan anbefale til alle med interesse for geologi og paleontologi. Om jeg skal klage på noe er det kanskje mangelen på et kart som viser tydelig hvor de ulike stedene som omtales er, samt at man kunne hatt en liten geologisk ordliste baki  sammen med den grundige kildeseksjonen.