Denne gangen skal jeg begynne bloggposten med å være litt personlig. På åttitallet og tidlig på nittitallet var mormora mi hjemmehjelp for en enslig gammel mann i bygda. Jeg var ofte med dit og pløyde meg gjennom bokhyllene hans, for der var det utrolig mye spennende å lese, og jeg var en leseglad liten gutt.
Blant det jeg leste var ei bok jeg senere faktisk fikk av ham, en verdenshistorie skrevet for unge lesere av en østerriksk kunsthistoriker. Ernst Gombrichs «Fra urtid til nutid» var utrolig velskrevet og sørget for å vekke en interesse i meg for historie som lever videre den dag i dag. Likevel, jeg hadde nesten glemt denne boka helt bort da jeg tidligere i år var innom en bokhandel og fant «A Little History of the World» i hylla, og plukka den med meg på tre-for-to-tilbud.
Da jeg plukka den fram for å begynne å lese i den tok det meg bare et par sekunder å fastslå at dette måtte da være samme boka, bare i engelsk utgave, som nå ligger lagret i en eske i et ombygd rom i det gamle fjøset hjemme hos mamma og pappa. Et kjapt søk hos Nasjonalbiblioteket bekreftet min mistanke, og lesingen ble utsatt noe.
Da jeg endelig kom i gang med den fikk jeg først gleden av å få lese Gombrichs egen historie fortalt av hans barnebarn, hvordan han i stedet for å oversette historiebøker for barn skrev en egen, og det på rekordkort tid!
Selv om den originale tyskspråklige historieboka fra mellomkrigstida har vært en internasjonal bestselger, har det inntil nylig ikke eksistert noen utgave på engelsk. Gombrich, som før krigen flyttet/flyktet til England insisterte på at om dette skulle gjøres skulle han gjøre det selv, og det ble først i livets siste år han satte i gang med prosjektet.
Resultatet er blitt en veldig fin gjennomgang av verdenshistorien som abbsolutt egner seg for barn, og siden den er skrevet med over 60 års etterpåklokskap innabords, også er veldig mye bedre enn hva originalen var.
Gombrich døde i 2001, over 90 år gammel, og det ble opp til hans assistent Caroline Mustill å fullføre oversettelsen/oppdateringen han hadde påbegynt. For meg er det ikke mulig å merke hvor hans ord slutter og hennes begynner, og det er også presisert i forordet at de kapitlene han gjerne skulle ønsket å tilføye med fokus på forhold som er mer interessante for engelskspråklige barn på 2000-tallet enn for tyskspråklige på 1930-tallet ikke er tatt inn, siden han ikke fikk leve lenge nok til å gjøre dette selv.
Boka anbefales på det aller sterkeste for alle, også voksne, og jeg håper virkelig at et norsk forlag plukker opp rettighetene til å lage en norsk versjon av denne oppdaterte utgaven, det fortjener både Gombrich og norske barn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar