Da Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud i 2005 (100-årsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige) ga ut «Norge - Et lite stykke verdenshistorie» skapte det stor debatt i historikerkretser. Jeg leste først boka for 5-6 år siden, men etter å ha mista mitt gamle paperbackeksemplar kjøpte jeg nå til 200-årsjubileet for grunnloven et nytt, innbundet eksemplar og leste den på nytt.
Forfatterne har delt boka inn i flere hoveddeler, som igjen er delt inn i relativt korte kapitler, noe som gjør den veldig grei å lese om man ikke har anledning til å lese den i en «session», men vil lese litt på bussen, litt på do, litt i senga og så til slutt plutselig være ferdig med boka.
I hver av hoveddelene tar forfatterne opp et tema de mener har vært med på å bygge den enhetlige norske nasjonalstaten og dissekerer det for å avsløre det mytiske fundamentet det bygger på. Det vil føre for langt å gå detaljert inn på alt her, men jeg vil kort nevne hva hver del omhandler.
Etter den første innledende delen får vi i del II en gjennomgang av samisk påvirkning av «det norske», fra bronsealder til moderne tid. Del III omhandler hvordan den norrøne mytologien ikke bare er importert fra Asia, men også har asiater som guddommer, del IV forteller om hvordan dansketiden langtfra var den 400-årsnatten den ofte blir framstilt som, og del V tar oss inn i 1800-tallets nasjonsbygging. I bokas sjette del settes et søkelys på nasjonalstaten Norges ofte uverdige behandling av minoriteter, før det til slutt presenteres en slags konklusjon som bygger på alt det tidligere.
Om boka er skrevet for å provosere skal jeg la være usagt, men at den provoserer, det er sikkert og visst! Jeg er helt enig med forfatterne i svært mye av det de trekker fram, og det er ingen tvil om at mye av historieskrivingen som har vært gjort i Norge de siste 200 år har vært med et spesifikt mål for øyet: Å styrke nasjonen, og ikke for å få fram en mest mulig objektiv sannhet. Allikevel må også denne boka leses med en kritisk tanke i bakhodet: Kan det ikke tenkes at i frykt for å kjøre i samme grøft som «alle andre» beveger man seg farlig nær den andre grøfta? Jeg mener at kanskje det ene bakhjulet på vogna nå og da rutser ned mot denne andre grøfta, men at boka som helhet allikevel står seg svært godt, og gir et svært godt grunnlag for refleksjon rundt grunnlovsjubileet vi står ved inngangen til.
Anbefales for alle med interesse for norsk historie!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar