En fryktet kvinne

Over et år siden forrige bloggpost, så da var det jaggu på tide med en ny. Etter å ha latt den ligge alt for lenge gikk jeg forrige uke løs på Øystein H. Brekkes «En fryktet kvinne - Kongens elskerinne, hennes mor og makten i Danmark og Norge». Dette er på mange måter en (veldig) frittstående fortsettelse av Brekkes bok om Knut Alvsson.

Der vi i den forriga boka får følge maktspillet mellom de nordiske rikene på slutten av 1400-tallet beveger vi oss nå inn på 1500-tallet. Den danske kongssønnen og antatte tronfølgeren Kristian faller pladask for datteren til en hollandsk handelskvinne i Bergen, og tar henne som sin dårlig skjulte elskerinne. Etter hvert flytter både mor og datter til København, hvor moren klarer å komme seg til maktposisjoner som på denne tiden var helt uhørte at en ikke-adelig kvinne skulle inneha.

Brekke tar oss på en svært interessant måte med både til hvordan forholdet som aldri kunne bli formalisert utviklet seg, hvordan kongen selv jobber for å styrke sin makt på bekostning av norsk og dansk adel, og ikke minst får vi følge den hollandske kvinnen Sigbrit Willems' vei mot maktens tinder.

Som i forrige bok er forholdet mellom de tre nordiske rikene svært sentralt. Det er på denne tiden at Norge i praksis forsvinner som selvstendig rike, og blir en annenrangs del av Danmark, samtidig som Sverige ikke har noen egen konge, så riksforstander og riksråd er de som leder an i kampen mot at også de skal bli styrt fra København. En hendelse man ofte hører referert som man her i boka får et grundig innblikk i foranledningen til og etterdønningene av er det såkalte «Stockholms blodbad» høsten 1520.

Norden var nok på denne tiden var en utkant i et Europa som såvidt hadde begynt å spre rikene sine både østover og vestover, men likevel får vi se at storpolitikken der ute hadde påvirkning her hjemme, og omvendt.

Uten å røpe for mye av de siste kapitlene av denne godt kildebelagte historiske boka, så kan jeg nok si at vi ikke får noen happy ending. Kongen får et opprør mot seg, Sigbrit må rømme landet, og hennes datter Dyveke som kong Kristian fant så bedårende har da alt forsvunnet ut av historien ganske lenge før.

At Sigbrit har fått et forferdelig ettermæle i Danmark er det ingen tvil om at Brekke finner ganske urettferdig, og det vi ser her er nok et typisk eksempel på at det er seierherrene som har skrevet historien. De fleste beskrivelser av den hollandske kvinnen fra de første århundrene etter hennes død maler et svært negativt bilde av henne, og Brekke skal ha all ære for å tross et svært tynt kildemateriale ha klart å finne nok materiale til å få gitt oss en langt mer nyansert fortelling om en utrolig fascinerende kvinne i den ellers svært mannsdominert overgangen fra middelalder til renessanse i Norden.

(Noterer meg for øvrig at etter jeg i min bloggpost fra 2017 om «Knut Alvssons krig» klagde på fraværet av kart, så er det tatt inn flere kart i denne boka fra 2019.)

Svært interessant lesestoff for alle historieinteresserte.

Armfeldts armé

En del av den norske historien som er relativt godt kjent for de fleste trøndere, men mindre kjent for oss andre, er historien om da den svenske generalen Carl Gustaf Armfeldt ble sendt på felttog til Trøndelag høsten 1718. Målet med felttoget var først og fremst å skape en andre front i Norge, slik at Karl XII skulle få lettere forhold under sin invasjon i Østfold.

Dette felttoget er tema når forfatteren Geir Pollen i boka «Armfeldts armé» fraviker sitt vanligvis skjønnlitterære forfatterskap og går over i sakprosaen. På en fremragende måte beskriver Pollen de politiske forholdene i Nord-Europa under Store Nordiske Krig, før vi går løs på selve felttoget. Det er sjelden man leser historisk korrekte bøker med et så godt språk og god driv i fortellingen som det Pollen får til når han skildrer hvordan det ustabile høstværet ble en aktør i krigføringen.

Både metoder for krigføring i en tid hvor man enda ikke hadde tatt helt inn over seg at skytevåpnene var kommet for å bli, og hvilket enormt apparat som trengs for å forsyne en armé er ting man gjerne ikke har tenkt så mye over. Dette er temaer Pollen ikke bare forteller leseren alt om, men også forteller på en måte som gjør det veldig interessant! For meg som er tillitsvalgt for en haug byråkrater var de delene som forteller om konfliktene mellom militær ledelse, forsyningsansvarlige krigsråd Frisenheim og sivile embedsmenn spesielt interessante.

Også de fortvilte forholdene for sivilbefolkningen i Trøndelag er noe som beskrives på en god måte. Vi kan bare forestille oss hvor ille det må ha vært å få en svensk hær inn på gården like før jul, som tvangskjøpte med i praksis verdiløs mynt som betaling alt som var spiselig i forrådene. Også inne i Trondheim by, som etter hvert ble beleiret, må det ha vært grusomme forhold da det ble besluttet å rive deler av byen for å hindre at materialene der skulle komme svenskene til hjelp.

I november snus så alt på hodet da kong Karl dør utenfor Halden, noe som medfører politisk jordskjelv i Sverige. Ingen er interesserte i å fortsette krigføringen, og da retrettordren endelig når fram til Den Jämtlandske Arméen og øverstbefalhavende Armfeldt er vinteren så godt i gang at tilbaketoget blir en eneste stor tragedie. Av de omlag 10 000 soldatene som invaderte Norge høsten før, var det såvidt over 2000 som vendte tilbake, og av disse var nesten en tredjedel invalidiserte for livet.

Boka viser virkelig hvor grusomt krigføring var på 1700-tallet, og gir et innblikk i en del av nordisk historie som for mange er lite kjent. Kan virkelig anbefale denne for alle historieinteresserte!

(Teksten har tidligere vært publisert i Sentralposten)

The Story of English

Philip Gooden er kanskje først og fremst kjent som Shakespeare-inspirert krimforfatter. I «The Story of English - How the English Language Conquered the World» har han derimot skiftet beite og skrevet en kortfattet, men likevel grundig innføring i det engelske språks historie.

Helt fra de første keltiske røttene til språket, som først ble fortrengt av den romerske invasjonen, før anglerne og sakserne kom fra de nordlige delene av Tyskland og fullførte marginaliseringen av kelterne. Ikke før hadde det gammelengelske språket fått etablert seg, så kom det nok en invasjon, og denne gangen var det fransk som var språket som kom over kanalen fra Normandie.

Gooden viser oss en rekke eksempler på  hvordan det at folk flest snakket gammelengelsk mens overklassen snakket fransk har ført til at man i dag har to ulike varianter av mange ord. Eksempelvis er det ofte sånn i moderne engelsk at levende dyr har et navn som stammer fra gammelengelsk, mens kjøttet som serveres av de samme dyrene har et navn som  stammer fra overklassens fransk.

Etter at man i renessansen ender opp med et engelsk språk som i store trekk er lett forståelig for oss som forstår moderne engelsk, så får vi følge hvordan dette språket har utviklet og spredt seg. I dag ikke bare er et verdensspråk, men også har fått varianter ut over de to hovedvariantene britisk og amerikansk engelsk. Gooden spekulerer også litt i hvordan framtida for engelsken kan se ut,  og ikke minst tar han en kikk på striden mellom det preskriptive og det deskriptive synet på hvordan skriftlig engelsk skal fungere.

Boka var utrolig interessant, og anbefales for alle som er interesserte både i språk og i engelsk historie generelt.

A History of the World in Twelwe Maps

Jerry Brottons bok «A History of the World in Twelwe Maps» kom jeg knapt 1/3 inn i før jeg glemte den igjen i setelommen på et KLM-fly til Krakow, og dermed måtte finne noe annet å lese før jeg igjen kunne ta opp tråden i den britiske karthistorikerens bok.

Brotton bruker tolv ikoniske kart som representanter for sin tid i en gjennomgang både av kartografiens historie, men også historiens gang utenfor kartene.

Det hele starter med Ptolemaios' store geografiverk fra ca 150 før vår tidsregning, og oppsummeres så til slutt med papirkartenes død gjennom Google Earth og Google Maps. Underveis blir vi presentert både for europeiske og andre kart, men felles for de aller fleste kapitlene i boka er at det handler om forsøk på å kartlegge verden på en mest mulig riktig måte, ikke bare å lage lokale kart.

Selv syntes jeg spesielt kapitlene om Gerard Mercators liv i starten av reformasjonen, og kapitlet om Arno Peters' forsøk på å erstatte Mercator-projeksjonen med sin egen mer flatetro projeksjon på 70-tallet var spesielt interessante. Boka er likevel så breddfull av historie at du garantert finner noe du ikke kjente til, både om kart og om verden forøvrig.

Anbefalt lesestoff for alle historie- og geografi-interesserte!

A Little History of the World

Denne gangen skal jeg begynne bloggposten med å være litt personlig. På åttitallet og tidlig på nittitallet var mormora mi hjemmehjelp for en enslig gammel mann i bygda. Jeg var ofte med dit og pløyde meg gjennom bokhyllene hans, for der var det utrolig mye spennende å lese, og jeg var en leseglad liten gutt.

Blant det jeg leste var ei bok jeg senere faktisk fikk av ham, en verdenshistorie skrevet for unge lesere av en østerriksk kunsthistoriker. Ernst Gombrichs «Fra urtid til nutid» var utrolig velskrevet og sørget for å vekke en interesse i meg for historie som lever videre den dag i dag. Likevel, jeg hadde nesten glemt denne boka helt bort da jeg tidligere i år var innom en bokhandel og fant «A Little History of the World» i hylla, og plukka den med meg på tre-for-to-tilbud.

Da jeg plukka den fram for å begynne å lese i den tok det meg bare et par sekunder å fastslå at dette måtte da være samme boka, bare i engelsk utgave, som nå ligger lagret i en eske i et ombygd rom i det gamle fjøset hjemme hos mamma og pappa. Et kjapt søk hos Nasjonalbiblioteket bekreftet min mistanke, og lesingen ble utsatt noe.

Da jeg endelig kom i gang med den fikk jeg først gleden av å få lese Gombrichs egen historie fortalt av hans barnebarn, hvordan han i stedet for å oversette historiebøker for barn skrev en egen, og det på rekordkort tid!

Selv om den originale tyskspråklige historieboka fra mellomkrigstida har vært en internasjonal bestselger, har det inntil nylig ikke eksistert noen utgave på engelsk. Gombrich, som før krigen flyttet/flyktet til England insisterte på at om dette skulle gjøres skulle han gjøre det selv, og det ble først i livets siste år han satte i gang med prosjektet.

Resultatet er blitt en veldig fin gjennomgang av verdenshistorien som abbsolutt egner seg for barn, og siden den er skrevet med over 60 års etterpåklokskap innabords, også er veldig mye bedre enn hva originalen var.

Gombrich døde i 2001, over 90 år gammel, og det ble opp til hans assistent Caroline Mustill å fullføre oversettelsen/oppdateringen han hadde påbegynt. For meg er det ikke mulig å merke hvor hans ord slutter og hennes begynner, og det er også presisert i forordet at de kapitlene han gjerne skulle ønsket å tilføye med fokus på forhold som er mer interessante for engelskspråklige barn på 2000-tallet enn for tyskspråklige på 1930-tallet ikke er tatt inn, siden han ikke fikk leve lenge nok til å gjøre dette selv.

Boka anbefales på det aller sterkeste for alle, også voksne, og jeg håper virkelig at et norsk forlag plukker opp rettighetene til å lage en norsk versjon av denne oppdaterte utgaven, det fortjener både Gombrich og norske barn.

Den sorte greven

I «Den sorte greven - Napoleons rival og den virkelige greven av Monte Cristo» har den amerikanske historikeren Tom Reiss skrevet en fremragende biografi over en mann som egentlig er mest kjent på grunn av sin sønn. Til tross for dette, så er hovedpersonens liv så utrolig og begivenhetsrikt at det mer enn berettiger en biografi.

Vi møter først den franske adelsmannen Antoine-Alexandre Davy de la Pailleterie som prøver å slå gjennom i sukkerbransjen på den franske delen av øya Hispaniola, det som i dag er staten Haiti. Her får han en sønn med en slavekvinne, og dette er bokas hovedperson Thomas-Alexandre, som senere tar morens etternavn Dumas.

Antoine-Alexandre reiser etter hvert hjem til Frankrike for å overta familieeiendommene, og etter hvert kommer også sønnen Thomas-Alexandre etter. Vi følger ham gjennom urolige tider i Frankrike, som etter hvert kastes ut i en blodig revolusjon, omtrent samtidig med at Thomas-Alexandre går inn i kavaleriet. Det viser seg at den unge fargete mannen er en naturbegavelse innen både krigføring og ledelse, og kombinert med god opplæring klatrer han raskt i hierarkiet innen det franske militærvesenet.

Etter flere ganger å ha havnet på kant med den politiske ledelsen under Terrorveldet i Frankrike, kommer Dumas utrolig nok ut av det hele med livet og karrieren i behold, og han reiser etter hvert sammen med Napoleon på dennes beryktede felttog til Egypt. Dette blir begynnelsen på slutten for ham, da han også kommer på kant med Napoleon (Som da han ble diktator reverserte en rekke av de framskrittene for fargede mennesker som revolusjonen hadde medført)

Innimellom disse historiene forteller Reiss også litt om sin egen jakt på kildemateriale omkring dette, og generelt om europeisk storpolitikk og franske forhold spesielt rundt århundreskiftet inn til 1800-tallet.

Historien ender dessverre ganske tragisk for Dumas, men før han dør får han se sin lille sønn Alexandre bli fire år, og det er nettopp denne Alexandre som har blitt kjent som forfatter av en rekke romaner fra fransk historie. Det finnes nok ingen tvil om at både De tre musketerer (som riktig nok er satt i en annen tid) og Greven av Monte Cristo har hentet MYE inspirasjon fra Dumas' fars liv.

En strålende bok, som jeg vil anbefale alle med interesse for historie å lese!

Knut Alvssons krig

Norsk middelalder har inntil nylig vært et alt for lite kjent felt i norsk historie, men i det siste har flere historikere gjort sitt for å bedre situasjonen.

Historikeren og statsviteren Øystein Hellesøe Brekke tar i «Knut Alvssons krig - Ridderen som ville erobre Norge» for seg den absolutte sluttfasen av middelalderen, og samtidig slutten på tanken om en trenasjonsunion mellom Sverige, Danmark og Norge.

Hans, sønn av Christian I, ble i 1483 kronet til konge av Norge, men ikke før i 1497 lyktes det ham også å bli monark i Sverige, slik hans far hadde vært. Han hadde i løpet av denne tiden klart å gjøre seg mektig upopulær hos den mektige Knut Alvsson i Norge, og boka forteller om stridighetene mellom dem, hvor det hele ender med at vi får 300 år med danske konger i Norge.

Brekke tar grundig for seg hvilken bakgrunn herr Knut, som samtiden kjente ham som, hadde, og hvilke relasjoner han og familien hans hadde til de andre aktørene i maktspillet som fant sted rundt århundreskiftet.

Der det foreligger skriftlige kilder er det mange svært gode henvisninger til disse, og også flere direkte sitater, mens der de skriftlige kildene manger får vi en god gjennomgang av hvilke vurderinger forfatteren har gjort for å se for seg hva som kan ha skjedd.

Som sagt ender stridighetene med 300 år dansk styre, men Brekke tar seg også friheten til å spekulere i hva som kunne ha skjedd dersom Knut Alvsson faktisk hadde slått kong Hans og hans mann i Norge, Henrik Krummedike. Jeg finner hans teori om at vi hadde endt opp med en langt sterkere tilknytning til Sverige som svært sannsynlig, og også tanken om at Kalmarunionen uansett var død, så lenge de danske kongene ikke ville rette seg etter de nasjonale riksrådene i Norge og Sverige, men styre på egenhånd.

Skal jeg klage på noe med boka, så blir det mangelen på kart og illustrasjoner. Det burde vært både et kart over hele Skandinavia med noen av stedene plottet inn, det burde vært et kart over områdene rundt Oslofjorden og Båhuslen, og det burde vært gjengivelser av illustrasjonene det henvises til i de siste kapitlene.

Uansett er dette en svært engasjerende, lettlest og interessant bok, som jeg anbefaler alle med interesse for norsk historie å lese!

The Complete Persepolis

Lot meg lure innom Outland i helga, og da gikk det som det pleier: Jeg kom ut med litt nytt lesestoff.

Denne gangen fant jeg Marjane Satrapis tegneserieklassiker «Persepolis» i en ettbindsutgave på salg, og siden jeg ikke hadde lest den fra før ble det den jeg kjøpte.

Satrapi forteller i Persepolis, som opprinnelig kom ut i fire bind, om sin oppvekst i og utenfor Iran, først som småjente under sjahen, så som litt større jente under det islamistiske styret. Vi følger henne i landflyktighet for å få fullført skolegangen, og hvordan hun opplever det å komme tilbake til et land som er helt forandret etter flere års prestestyre kombinert med krig med nabolandet Irak.

Boka er helt klart selvbiografisk, men samtidig er det ikke Marjanes historie som er det viktigste, det er å fortelle hvordan den islamske revolusjonen har ødelagt det landet og den kulturen hun som barn elsket, og erstattet det med grusomheter. Gjennom samtaler med hennes foreldre- og besteforeldregenerasjon males det også et bilde av det som egentlig ligger bak Irans ulykke: Imperialistisk kamp om naturressurser.

Etter å ha lest meg gjennom boka føler jeg virkelig medfølelse med alle verdens eksiliranere. Når man vet hvilket fiendebilde de to siste republikanske presidentene i USA har prøvd å skape av landet, ser jeg svært liten mulighet til bedring i situasjonen i overskuelig framtid, og det gjør meg inderlig trist.

Anbefales for alle som vil lære mer om en alt for lite kjent del av Midtøstens historie, og ikke minst for alle som har vært tenåringer eller har tenkt å bli foreldre til tenåringer.

The Shortest History of Europe

John Hirst var en australsk historiker som har gjort noe jeg mener langt flere innen akademia kunne gjort: Han samlet forelesningene sine i et fag mellom to permer og ga dem ut som bok.

I «The Shortest History of Europe» får vi en svært kortfattet innføring i Europas historie, faktisk er det aller aller vesentligste samlet i de to første kapitlene i boka, og om man leser bare disse to (Som altså er hentet fra de to første forelesningene Hirst hadde i europeisk historie-faget han underviste i.

Boka er lettlest, og gir et svært interessant blikk på europa fra en synsvinkel man ikke så alt for ofte får. Australia er jo på mange måter fortsatt en europeisk kulturell koloni (ref. Eurovision Song Contest), men samtidig så adskilt fra opphavet at for svært mange der er Europa noe veldig fremmed, og noe de vet alt for lite om. Det er først og fremst dette Hirst har ønsket å gjøre noe med, men samtidig gir han altså oss som ER europeere en strålende sjanse til å lære litt mer om oss selv.

Boka var svært interessant å lese, og spesielt vil jeg trekke fram det siste kapitlet, om de to verdenskrigene, hvor den seiglivete myten om at Hitler var en ønsket leder som ble valgt av folket, blir slått ned. NSDAP fikk aldri mer enn ca 30% oppslutning før maktovertakelsen, men det var den moderate høyresidens skrekk for sosialismen som gjorde at de gikk bort fra sine tidligere synspunkter om ikke å gi Hitler makt, og dermed skjøt både seg selv og sitt folk i foten!

Anbefales for alle historieinteresserte, uansett hvor mye man kjenner til europeisk historie fra før!

A Million Years in a Day

Greg Jenner er en britisk historiker som kastet PhD-planene på båten for i stedet å jobbe i TV-bransjen hvor han er historisk konsulent for flere programmer.

«A Million Years in a Day - A Curious History of Daily Life» er hans første bok, og vi blir her tatt med gjennom dagliglivets kulturhistorie.

I løpet av en dag gjør vi mange ting som for oss som lever i den vestlige verden i det 21. århundre virker helt naturlige, men som noen en gang må ha vært den første som gjorde, og ikke minst: på et tidspunkt fant samfunnet som helhet ut at dette var en smart ting å gjøre!

Jenner følger oss gjennom noe som for de fleste kan virke som en helt ordinær lørdag, og går grundige gjennom historikken til disse småtingene. Hvor vanlig har morgenvask vært i menneskehetens historie? Når ble det vanlig å sove i senger? Hva med alkohol, når og hvordan kom det inn i livene våre?

Alt dette og mye mer får man svar på i denne boka, og det attpåtil på en svært underholdende måte.

Kan på det sterkeste anbefale boka for alle med den minste interesse for historie!

Jakten på Sigurd Jorsalfare

Øystein Morten varslet i slutten av sin bok om Jakten på Olav den Hellige at han ville ta opp tråden videre, og det er nettopp dette han har gjort i «Jakten på Sigurd Jorsalfare».

Nok en gang får vi følge to parallelle løp, ett hvor den sagnomsuste kongens historie fortelles basert på det best mulig tilgjengelige kildematerialet, og et hvor historien om forfatterens egen jakt på nytt kildemateriale fortelles.

Nytt fra forrige bok er denne gang at Morten reiser ut, tildels i korsfarerkongens fotspor, og vi får besøke steder som Compostela de Santiago, Formentera og Istanbul og blir tatt med til de samme stedene i disse byene som Sigurd beviselig eller angivelig skal ha vært. Også Sigurds besøk på Sicilia, som jeg har nevnt tidligere i bloggen, nevnes.

Vi får også høre om hvordan psykisk sykdom plaget Sigurd i store deler av livet, og gjennom en samtale med en psykolog lanseres en teori om hvilken type plage det kan være kongen led av.

Boka er i likhet med den foregående svært interessant for alle med interesse for (norsk) middelalderhistorie!

Jakten på Olav den Hellige

I «Jakten på Olav den Hellige» tar den norske religionshistorikeren Øystein Morten med ikke bare på én jakt, men to, på en av sagatidens mest kjente konger.

I deler av boka får vi følge Mortens forsøk på å finne ut om de beinrestene man i dag har tilgang til faktisk kommer fra den helligkårede kongen, eller om det hele dreier seg om en bløff. Til tross for noe motstand både fra den katolske kirke og fra vitenskapelige etikkråd kommer han til slutt fram til en indisiebasert konklusjon på hva skinnebeinet St. Olavs domkirke i Oslo har faktisk er.

I de andre delene av boka, som det veksles fram og tilbake mellom, er det den historiske personen Olav Haraldsson historikeren tar oss med på en jakt på. Gjennom grundig lesning av en rekke kilder har han prøvd å skille ut hva som er myter og hva som er fakta av det vi sitter på av informasjon om denne krigerkongen, fra han først dukker opp i kildematerialet som leiesoldat i England ikke lenge etter årtusenskiftet, og til han 29. juli 1030 dør i slaget på Stiklestad. Også hendelsene den første tid etter Olavs død blir grundig gjennomgått.

Vil på det sterkeste anbefale boka, som er svært lettlest, for alle med interesse for norsk historie i overgangen fra vikingetid til middelalder.

(Det er for øvrig ikke nødvendig å hele tida bla seg bak for å lese i notene, men jeg kommer nok til å sette meg og lese de av dem som ser mest interessante ut og ikke bare er rene kildehenvisninger nå i ettertid)

Alv Erlingsson

«Alv Erlingsson - En adelsmanns undergang» er Tore Skeies første populærhistoriske bok, og en direkte forløper til «Jomfruen fra Norge» som jeg tidligere har skrevet om.

I boken om Alv Erlingsson tas vi med gjennom intriger, borgerkrig og handelsboikotter i 1200-tallets Skandinavia. Alv var, om ikke den aller mektigste mannen i Norge andre halvdel av det 13. århundre, så iallfall en av de helt i toppen.

Makten han innehadde ble likevel til sist hans bane, og Skeie gjør et dramatisk fortellergrep ved å innlede boka ved å fortelle hvordan Alv ble henrettet, og så bruke resten av boka til å fortelle hvordan han havnet i denne situasjonen.

Boka er svært lettlest, og utrolig interessant. Det er lett å glemme at høymiddelalderens riddervesen og adel også fantes i Norge, men her blir vårt eget aristokrati levendegjort på en svært god måte.

Anbefales for alle med interesse for norsk og skandinavisk historie!

Oppfinnere som døde av sin egen oppfinnelse

Om den forrige boka jeg leste tok lang tid å komme gjennom, så gikk Ola Vikås' «Oppfinnere som døde av sin egen oppfinnelse» på null komma niks!

Vikås, som er skribent og journalist, tar oss i kronologisk rekkefølge gjennom en rekke «oppfinnere» (Innenfor et noe utvidet oppfinnerbegrep) sine noe forkortede liv. Fellesnevnere for svært mange av de som omtales er flyving, dykking, fart og sprengstoff.

Boka gikk som sagt svært fort å lese, hver av de omtalte personene har fått 2-3 sider omtale, noe som stort sett føles som nok for en kjapp innføring av hva de drev med og hva som gikk galt.

Kan anbefales for absolutt alle, om du ikke liker denne er du en tørrpinn!

The Sleepwalkers

Det er lenge siden jeg har brukt så lang tid på å komme meg gjennom en bok som denne, men gjennom den, det skulle jeg!

«The Sleepwalkers - How Europe went to war in 1914» av den australske historikeren Christopher Clark går, som undertittelen antyder, grundig inn på oppbyggingen mot utbruddet av første verdenskrig i 1914.

For mange er denne viktige begivenheten i verdenshistorien ensbetydende med skuddene i Sarajevo, men Clark viser oss hvordan de europeiske stormaktene hadde spilt seg selv inn i et hjørne hvor en slik hendelse som det at tronfølgeren i Østerrike-Ungarn ble skutt førte til menneskehetens til da mest ødeleggende krig.

Boka er delt inn i tre deler. I den første blir vi gjort grundig kjent med innenrikspolitikken i Serbia like etter århundreskiftet, hvor det blodige statskuppet i 1903 kaster lange skygger over alt som skjer. Bokas andre del viser oss hvordan de konstellasjonene vi i dag kjenner som trippelalliansen og trippelententen hadde oppstått gjennom stadige forsøk på både å sikre egne territorier hjemme i Europa, men også å sikre eksisterende (i spesielt Storbritannias tilfelle) og å bygge opp nye (i spesielt Tysklands tilfelle) kolonier i Afrika og Asia.
Den tredje delen følger oss gjennom det intense diplomatiske spillet som fant sted fra selve attentatet i Sarajevo 28. juni 1914 og fram til selve krigsutbruddet en drøy måned senere.

Dette er en av de mest lærerike bøkene jeg har lest noensinne, men som jeg antyder i første avsnitt, også en av de jeg har brukt mest krefter på å kjempe meg gjennom. Clark skriver på et ganske akademisk engelsk, og det kryr av aktører som tidvis kan være vanskelig å skille fra hverandre.

Anbefaler likevel boka på det sterkeste for alle som vil forstå mer om hva som ligger bak de tilsynelatende uløselige konfliktene på Balkan, og for alle som vil få svært god kjennskap til europeisk politikk på begynnelsen av 1900-tallet.

Jomfruen fra Norge

Historikeren Tore Skeie har med «Jomfruen fra Norge» klart å skape et lettfattelig bilde av hendelsene i Norge tidlig på 1300-tallet, da Håkon 5. Magnusson var konge.

Kongen og hans tidligere så lite kjente dronning Eufemia (Ja, hun med gata i Oslo) blir grundig presentert i boka, men den mest sentrale personen er slik jeg ser det verken det norske kongeparet eller den lille datteren deres, men derimot han som hun ender med å bli gift med, Hertug Erik Magnusson av Sverige.

Boka forteller på et glimrende vis om hvordan høymiddelalderen var, og opplyste iallfall meg om mange dramatiske hendelser i den felles norsk/dansk/svenske historien som jeg visste lite om fra før. Det er virkelig skremmende å lese hvor hensynsløse de kongelige og høyadelige på denne tiden kunne være, både mot hverandre, men også mot både egne og andres undersåtter om de så det som nødvendig.

Jeg kommer utvilsomt til også å lese Skeies første bok, hvor han skriver om Alv Erlingsson, som opererte på slutten av 1200-tallet.

Anbefales for alle med interesse for norsk historie og/eller middelalderhistorie!

(Og den var så spennende og samtidig lettlest at jeg pløyde gjennom hele i løpet av ca fire timer)

Speak

Svenske Tore Jansons «Speak - a short history of languages» er en bok alle med interesse for språk burde lese.

Boka er en omskrevet og oppdatert utgave av Jansons «Språken och historien» fra 1997. Ettersom jeg ikke har lest den norske «Språk og historie» (Pax 2009) vet jeg ikke om den er en oversettelse av originalen eller denne versjonen.

Janson gir en rask innføring i noen utvalgte språkgrupper, og historien bak at det ble oppdaget at de hang sammen. Vi får deretter et innblikk i skriftspråkenes historie, før han ser nærmere på noen (hovedsaklig indoeuropeiske) språk og deres historie.

Til slutt i boka begir forfatteren seg ut på vågestykket det er å spå framtiden, først 200 år fram i tid, deretter 2 000 år, og til slutt hele 2 millioner år.

Jeg skal ikke røpe spådommene han kommer med, ut over at Janson utvilsomt har rett når han sier at den dagen menneskeheten dør ut, da dør også språkene ut.

Som sagt, en meget lesverdig og lærerik bok (Men kanskje litt i overkant «basic» om man har lest en del språkhistorie før).

1493

For et par-tre år siden leste jeg Charles C. Manns utmerkede bok «1491» om hvordan Amerika var før Columbus, og da jeg nå begynte på «1493 - How Europe's Discovery of the Americas Revolutionized Trade, Ecology and Life on Earth» forventet jeg egentlig mye av det samme.

Det jeg fikk var noe helt annet, for som undertittelen sier, dette handler om hvordan «oppdagelsen» av Amerika har endret forholdene på jorden.

Boka er i bunn og grunn en historiefortelling om globaliseringens framvekst på godt og vondt, og Mann tar grundig for seg tema etter tema og slår i hjel gamle myter og viser hvilken virkning den globaliserte handelen har hatt.

Boka er delt inn i fire hoveddeler, som hver tar for seg ett eller to temaer. Blant de temaene vi får lære mer om den globale spredningen av er tobakk, malaria, sølv, silke, landbruksvarer og gjødsel, gummi og ikke minst mennesker (både i form av emigranter og slaver).

En utrolig tankevekkende bok, og Mann gir et veldig godt bilde av den perioden han har valgt å kalle homogenocene, etter mønster av andre tidsaldres navn.

Oppenheimer and the Bomb

«The Big Idea» er en bokserie hvor man blir presentert for noen av historiens største oppfinnelser og oppdagelser, og ikke minst menneskene bak dem.

I «Oppenheimer and the Bomb» presenterer den britiske filosofen og skribenten Paul Strathern oss for mannen som var ansvarlig for USAs utvikling av atomvåpen under andre verdenskrig, J Robert Oppenheimer.

Både faglig og personlig får vi et innblikk i livet til «Oppie» som han ble kalt, og vi møter også flere andre av de største fysikerne fra første halvdel av det tjuende århundre.

Boka er lita og lett, går finfint i en jakkelomme, og var så bra og informativ at jeg kommer til å prøve å få tak i flere fra denne serien for å se om også de er lesverdige.

Boka anbefales for alle som vil sette seg grunnleggende inn i prosessen som satte menneskeheten i stand til å utslette seg selv.

The Wars of the Roses

David Grummitt var da «A Short History of the Wars of the Roses» ble skrevet foreleser i historie ved Universitetet i Kent, og har siden da avansert til nå å være «Head of School of Humanities» ved Canterbury Christ Church University.

Boka gir, som tittelen mer enn antyder, en rask innføring i de såkalte Rosekrigene, hvor huset York og huset Lancaster kjempet om hegemoniet og tronen i England i overgangen fra middelalderen til renessansen.

Grummit gjør oss kjent med de involverte kongene i denne striden, fra Henry V som døde altfor ung, til Henry VI, Edward IV, Henry igjen, Edward igjen, Edward V, Richard III og endelig Henry VII som fikk avsluttet det hele da han som siste konge noensinne i England vant kronen på slagmarken. Også den engelske adelen blir vi gjort godt kjent med gjennom de drøyt seksti årene i det 15. århundre boka dekker, og i motsetning til i svært mange andre historiske verker blir også «folk flest» omtalt en del, selv om kildematerialet her som vanlig er noe svakere enn for de øvre samfunnslag.

Boka gir en svært grundig innføring i hva som egentlig pågikk under disse stridighetene, og det står for meg nå mye klarere at vel så mye som en dynastisk strid var dette (kanskje spesielt blant yorkistene) en personlig maktkamp hvor nettverksbygging og skiftende personlige allianser var vel så viktig som hvem man tilfeldigvis var i slekt med.

Til slutt gir Grummitt en grundig gjennomgang av konsekvensene av krigføringen inn i 1500-tallet, noe som også er svært interessant å lese.

For alle som har interesse for middelalderhistorie generelt og England spesielt vil jeg anbefale denne boka sterkt!