1493

For et par-tre år siden leste jeg Charles C. Manns utmerkede bok «1491» om hvordan Amerika var før Columbus, og da jeg nå begynte på «1493 - How Europe's Discovery of the Americas Revolutionized Trade, Ecology and Life on Earth» forventet jeg egentlig mye av det samme.

Det jeg fikk var noe helt annet, for som undertittelen sier, dette handler om hvordan «oppdagelsen» av Amerika har endret forholdene på jorden.

Boka er i bunn og grunn en historiefortelling om globaliseringens framvekst på godt og vondt, og Mann tar grundig for seg tema etter tema og slår i hjel gamle myter og viser hvilken virkning den globaliserte handelen har hatt.

Boka er delt inn i fire hoveddeler, som hver tar for seg ett eller to temaer. Blant de temaene vi får lære mer om den globale spredningen av er tobakk, malaria, sølv, silke, landbruksvarer og gjødsel, gummi og ikke minst mennesker (både i form av emigranter og slaver).

En utrolig tankevekkende bok, og Mann gir et veldig godt bilde av den perioden han har valgt å kalle homogenocene, etter mønster av andre tidsaldres navn.

Histories of Nations

Den erfarne redaktøren Peter Furtado har med «Histories of Nations - How Their Identities Were Forged» tatt på seg et svært stort prosjekt. 28 historikere fra hele verden har fått i oppdrag å skrive noen sider hver om sine respektive hjemland, og som undertittelen sier, fokusere på hvordan innbyggernes identitet er blitt formet.

De aller fleste har (sannsynligvis på grunn av den begrensete plassen) valgt å fokusere på den moderne inkarnasjonen av sitt land, enten vi snakker om Egypt som har en historie på omlag 5000 år eller Finland som bare har et par hundre års egen historie å snakke om.

Selv om hvert enkelt land er svært interessant å lese om, så ble boka som helhet ganske tunglest (og da snakker jeg ikke bare om vekten, over ett kilo på drøyt 300 sider), mye fordi det ble litt for fragmentert.

Jeg sitter allikevel igjen med et positivt helhetsinntrykk av boka, og den har gitt meg mye ny kunnskap, både om våre naboer Finland og Sverige, men også om fjerntliggende og fremmede land som Argentina, Ghana og Australia.

For historieinteresserte som vil ha et raskt innblikk i den moderne historien til Brasil, Canada, Kina, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hellas, Ungarn, India, Iran, Irland, Israel, Italia, Japan, Mexico, Nederland, Polen, Russland, Spania, Tyrkia og USA foruten de jeg alt har nevnt er denne boka absolutt lesverdig!

Russia - A Short History

Har vært på noen dagers ferie i Katalonia, og da måtte jo noe reiselesetoff kjøpes på veien. En av bøkene jeg kjøpte var den amerikanske historikeren Abraham Aschers «Russia - A Short History (New edition)».

Som tittelen forteller er dette en bok om Russlands historie, og Ascher, som er «Distinguished Professor Emeritus» ved City University of New York, har gått helt tilbake til Kievs framvekst i middelalderen og tar oss med gjennom århundrer med fyrster, tsarer, partisekretærer og presidenter helt fram til valget av Medvedev som president for bare noen få år siden (Derav «New edition», den opprinnelige utgaven sluttet noen år tidligere).

Ascher skriver på en engasjerende og lettfattelig måte, og jeg lærte svært mye nytt om vår store nabo i øst. I starten får vi vite mye om kontakten mellom våre egne norrøne forfedre og de slaviske folkene i det som i dag er Russland, Ukraina og Hviterussland, før denne kontakten svinner hen og erstattes med økt fokus på det russiske rikets ekspansjon østover. Det fokuseres hele tiden på den russisk-slaviske kulturens egenart med stor fokus på fellesskap, og det trekkes tråder helt fra de første tsarene til Putin når det gjelder tankesett om hvordan Russland skal styres på en best mulig måte. Det blir også flere ganger pekt på Russlands tilsynelatende evige dilemma: Er landet kulturelt sett et asiatisk land som delvis ligger i Europa, eller er det et europeisk land som delvis ligger i Asia?

For meg med mitt politiske ståsted er det også godt å se en fremragende amerikansk historiker som ikke ensidig fordømmer de marxistiske lederne av Sovjetunionen (slik for eksempel Simon Sebag Montefiore har gjort i sin bok om «monstre» i historien), men faktisk påpeker både gode og dårlige sider ved personene og deres handlinger.

Alt i alt en av de bøkene jeg har lest som har gitt meg mest ny kunnskap om et tema vi som bor i et av Russlands naboland absolutt burde kunne mer om.

Anbefales på det sterkeste for alle med historieinteresse og/eller interesse for Russland.

Chasing Venus

2012 har vært et år hvor astronomi har fått mye oppmerksomhet, ikke minst som en følge av Venuspassasjen som fant sted i juni. I boka «Chasing Venus - The Race to Measure the Heavens» får vi høre historien om de første systematisk observerte Venuspassasjene, i 1761 og 1768, fortalt av den indisk-tyske historikeren og skribenten Andrea Wulf.

Wulf tar oss systematisk og kronologisk gjennom historien, helt tilbake til Edmond Halley (han med kometen) allerede i 1716 forutså at passasjene ville finne sted lenge etter hans død, og kom med en generell oppfordring til akademia om å gjøre de nødvendige tiltak for å få observert denne viktige astronomiske hendelsen godt.

Venuspassasjer opptrer alltid i par med 7 års mellomrom, mens det er over 100 år mellom hvert slikt par. Tidlig på 1700-tallet var de fleste av proporsjonene i Solsystemet kjent, men det var fortsatt ikke kjent hvor store avstandene mellom himmellegemene faktisk var, noe man ved målinger av forskjellen på hvor lang tid passasjen tok på steder som lå svært langt unna hverandre kunne bruke kjente trigonometriske ligninger til å regne ut. Det var derfor av svært stor betydning for vitenskapen at man fikk satt i gang et systematisk internasjonalt samarbeide for å få gjort disse målingene.

Vi blir gjort godt kjent med de største av ekspedisjonene og astronomene som ledet dem, og jeg vil her spesielt trekke fram to stykker: Den franske astronomen Guillaume Le Gentil ble etter en mislykket førsteekspedisjon (mye på grunn av syvårskrigen, som la hindringer i veien for flere av ekspedisjonene) igjen i øst-Asia for å gjennomføre ulike geografiprosjekter i årene fram til neste venuspassasje, for å være sikker på iallfall å få med seg den. Le Gentil var en nærmest ukuelig optimist, men den andre passasjen og hendelsene i etterkant av denne holdt allikevel på å ta knekken på ham.

Den andre jeg vil nevne spesielt er den østerrikske jesuittpresten Maximillian Hell som ble invitert av den dansk-norske kong Christian VII (Til tross for at jesuitter ikke var tillatt adgang i Danmark-Norge) for å observere passasjen fra Vardø. Hells målinger fra Vardø ble meget gode, og resultatene han publiserte har i moderne tid vist seg å være blant de mest nøyaktige av alle. (Faktisk var de så gode at han på 1800-tallet ble beskyldt for å ha forfalsket målingene). Hells assistent på reisen var ungarske Janos Sajnovic, og hans oppdagelse av likheten mellom det ungarske og det samiske språk regnes fortsatt som grunnlaget for studier av de uralske språkene.

Boka er utrolig interessant, og viser hvordan vitenskapen første gang klarte å samles om et stort verdensomspennende prosjekt, noe som gang på gang i nyere tid har vist seg å være uvurderlig og den eneste måten å klare å oppnå resultater som gagner hele menneskeheten.

Anbefales for alle med interesse for vitenskapshistorie og/eller astronomi!