Kooperativer og ansatteeide bedrifter er de første tingene forfatterne tar oss med på besøk til. Det baskiske kooperativet Mondragon er for mange et stjerneeksempel på ansattestyrt bedrift, men vi får i boka også presentert en del problemer i driften her. Også et par norske eksempler på at de ansatte får styre bedriften er tatt med her i bokas første del.
Neste del av boka er relatert til offentlig sektor, og gir oss eksempler på prosesser hvor privatiseringspress fra høyresida er blitt avvæpnet gjennom at de ansatte innenfor offentlig sektor har fått lov å bruke kompetansen sin til å skape bedre tjenester istedetfor å hanskes med stadige trusler om nedlegging på prinsipielt grunnlag.
Det neste hovedtemaet i boka er deltakende demokrati, altså forsøk på å finne bedre måter å styre offentlig sektor på enn å velge folk for å gjøre det hvert fjerde år. Flere byer rundt i verden har på ulike måter fått i gang slike prosjekter, hvor innbyggerne i større og større grad får en hånd på rattet i stedet for å bare utpeke en sjåfør.
Boka burde for oss som er på venstresida i politikken være obligatorisk lesning, da den gir en rekke gode argumenter for å få folk med i styringa. Boka viser oss en rekke vellykkede prosjekter, men jeg savner allikevel en ting: Flere eksempler på forsøk og prosjekter som har mislyktes, og ikke minst grunnene til at dette skar seg. Jeg er helt sikker på at slike eksempler fins, og ved å klargjøre grunnlaget for at ting skar seg kan man unngå at det skjer igjen.
Jeg anbefaler som sagt alle på venstresida å lese boka, og håper samtidig også at folk som ikke har noe klart definert standpunkt, men synes argumentene om at «offentlig sektor må slankes» høres fornuftige ut leser den, da den er et viktig motargument til dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar