Bad Science

Ben Goldacre er en mann med et mål: Den britiske medisinutdannede vitenskapsskribentenvil komme dårlig vitenskapsjournalistikk til livs, fordi dette er noe av det som gjør det lettest for svindlere og sjarlataner å komme fram med sine «mirakelkurer» for alt fra himmel til jord.

Goldacre har en fast spalte i den engelske storavisen The Guardian, hvor han jevnlig hudfletter homeopater, ernærings-«eksperter», antivaksineprofeter og andre humbugmakere. Denne spalten har han så videreført i en egen «Bad Science»-blogg, og også kokt sammen til en bok.

Boka tar for seg temaer i den britiske offentligheten som er svært omstridte, og derfor også interessante for oss her til lands, selv om ikke alle disse fenomenene er like utbredte her. Hjernegymnastikk (Fysiske øvelser som skal direkte påvirke læreevnen) og kosmetikkbransjen får passene sine påskrevet før han fyrer løs med et kapittel rettet mot en av vitenskapens erkefiender: homeopatien. Goldacre viser oss haugevis med eksempler på at all forskning viser at homeopati ikke har et fnugg av virkning, og han viser oss også hvilke mekanismer som gjør at homeopatene kan stå oppreist og påstå det motsatte.

Senere i boka tas vi med til noen av de virkelig problematiske sjarlatanene der ute: De som påstår at AIDS-medisin er en konspirasjon for å utrydde Afrikas befolkning, og de som påstår at trippelvaksinen fører til autisme. Goldacre dokumenterer ikke bare hvor gal argumentasjonen til de som står bak disse standpunktene er, men også at de faktisk tjener penger på det de påstår.

Et annet hovedtema er såkalte ernæringseksperter, som i realiteten ikke har et fnugg av kompetanse på det de uttaler seg om, men baserer seg på postordregrader fra tulleuniversiteter i USA. Også disse får (som fortjent) så ørene flagrer i boka.

Boka tar også for seg en del grunnprinsipper innenfor vitenskapelig metode, slik at sånne som jeg, som ikke har høyere utdanning, får en bedret forståelse av hva vitenskap er og hvordan forskning fungerer.

De boka først og fremst retter skytset mot, slik jeg ser det, er uansett ikke svindlerne og kvakksalverne, men derimot alle de som burde vite bedre. Avis- og TV-redaksjoner som har egne ansatte vitenskapsskribenter, men som allikevel velger å la en nyhetsjournalist uten noe vitenskapskompetanse og -forståelse skrive saken om at en selverklært ekspert på et område hevder at et eller annet er farlig eller at noe annet er en mirakelkur.

Boka er en kraftig tankevekker, og burde vært obligatorisk lesestoff på alle medieutdanninger, så framtidas journalister kanskje blir et hakk bedre enn hva dagens er. Anbefales!