Periodic Tales

Grunnstoffenes periodiske system er en tabell de aller aller fleste kjenner formen på. Tabellen er parodiert og kopiert i det uendelige, men hva vet vi egentlig om grunnstoffene som er i denne fantastiske oversikten den russiske kjemikeren Mendelejev satte opp? En kjemiker vil nok hevde å vite ganske mye, men svært mye av den informasjonen den britiske naturviteren Hugh Aldersey-Williams tar fram om et bredt utvalg av grunnstoffer i boka «Periodic Tales – The Curious Lives of the Elements» er av et slag som vil overraske også kjemikere.

I tillegg til litt informasjon om hvilke kjemiske egenskaper de grunnstoffene som blir omtalt har får vi en rekke gode historier knyttet til oppdagelsen av grunnstoffene og ikke minst historiene om de menneskene som sto bak oppdagelsene av de grunnstoffene som ikke har vært kjent siden oldtiden.

Vi får høre detaljer om hvilken påvirkning grunnstoffene har hatt på samfunn og kultur, både da de hadde nyhetens interesse og senere når de har funnet sin nisje. Gatelys med natriumets gule skjær, kadmiumets betydning som fargestoff for malere, 1800-tallets stadige strøm av nye «vidundermedisiner» basert på nyoppdagede grunnstoffer og kobberets altomfattende verdensvev (En langt mer betydningsfull World Wide Web enn dataalderens) er bare noen få av de innblikkene vi får i grunnstoffenes bemerkelsesverdige liv. Boka ga meg også noen innspill til et spørsmål som har plaget meg i årevis: Hvorfor i alle dager kaller amerikanere grunnstoff nummer 13 for Aluminum mens resten av verden snakker om Aluminium?

Vi blir også tatt med til en rekke steder rundt om i verden som er spesielt knyttet til enkelte grunnstoffer, ikke minst Ytterby Gruva i Sverige hvor en rekke av de såkalte «sjeldne jordartene» først ble funnet, og som har fått hele fire grunnstoffer (vet du hvilke?*) oppkalt etter seg.

Boka er flott lesning for alle som er interesserte i kjemi, men godt kunne tenke seg å vite mer om grunnstoffene enn det de får vite i kjemibøkene, og også for alle som vil vite mer om mindre kjente ting som har påvirket kulturen vår i historisk tid. Forfatteren er som sagt en brite, og han går derfor ut fra den vestlige oppfatningen av grunnstoffene, så jeg antar en japansk versjon ville vært vesentlig annerledes selv om selve grunnstoffene ville vært de samme.

(* De fire grunnstoffene er Ytterbium, Terbium, Erbium og Yttrium)