torsdag 12. april 2012

Rått spill

Den skotske journalisten Andrew Jennings har brukt store deler av sin karriere på å avsløre korrupsjon og råttenskap i idretten. IOC var de første han tok for seg, og etter han var ferdig med dem gikk han løs på FIFA.

«Rått spill - FIFAs hemmelige verden» tar oss med helt tilbake til 70-tallet, da Sir Stanley Rous ble kastet fra sitt presidentverv i det internasjonale fotballforbundet FIFA, og følger oss gjennom en mengde av intriger, maktkamper og regelrett korrupsjon innenfor en av idrettens aller mektigste organisasjoner.

Vi får høre hvordan Dassler-familien (Adidas-konsernet) bidro til at det var de som fikk den store gevinsten av profesjonaliseringen av den internasjonale fotballen som foregikk på 70- og 80-tallet, og vi får vite hvordan FIFA klarte å tape så store pengesummer at de måtte foreta regnskapsmessige krumspring for ikke å gå konkurs.

Jeg leste boka i norsk oversettelse, og denne oversettelsen er mitt store ankepunkt til boka. Jeg liker den rett og slett ikke. Mye er etter min mening dårlig oversatt. Forfatteren har også skrevet litt i overkant mye springende kronologisk, noe som tidvis gjør det litt vanskelig å henge med i svingene.

Dette er allikevel en bok som gjorde meg sint. Så sint ble jeg at jeg leste den ferdig på to dager, og skrev denne bloggposten dagen etter, for det er ingen tvil om at boka fortjener et enda større publikum.

Boka er gitt ut i 2006, så det har jo skjedd en rekke ting siden den ble gitt ut, men om man er litt oppdatert på hendelser de siste årene er det allikevel utrolig viktig å lese dette for å vite om noe av det som ligger bak.

Alle fotballelskere i hele verden bør lese denne boka, og gjøre alt de kan for å kjempe mot pampeveldet i FIFA som tidvis truer med å ødelegge hele idretten!

onsdag 11. april 2012

The Rise and Fall of the Third Chimpanzee

Jared Diamond er opprinnelig fysiolog, men har senere opparbeidet to ekstra akademiske karrierer, innen ornitologi hvor han er spesielt kjent for sitt arbeid på Ny-Guinea, og innen miljøhistorie, noe som har gitt ham et professorat i geografi.

«The Rise and Fall of the Third Chimpanzee – How our animal heritage affects the way we live» er en bok som faller naturlig inn i forfatterens øvrige populærvitenskapelige produksjon, som i stor grad har omhandlet de problemene vår sivilisasjon påfører både naturen og våre medmennesker, og som henter aspekter fra en rekke av de fagfeltene hvor forfatteren sitter med stor kompetanse, men også fra andre, tilstøtende, områder.

Boka tar som tittelen antyder for seg mennesket fra et «dyrisk» synspunkt, og spesielt i første del av boka trekkes det mange sammenligninger mot våre nære fettere, sjimpansene og bonoboene (dvergsjimpanser).

Diamond viser at med mulig unntak for språk har de fleste av menneskenes særtrekk som art flere paralleller innen resten av dyreriket, både blant våre nære slektninger menneskeapene og blant så fjernstående fra oss arter som maur.

De siste delene av boka tar for seg to svært alvorlige trekk ved menneskeheten: Vår tendens til å begå folkemord, og vår tendens til å ødelegge det miljøet vi lever i. Forfatteren er ganske pessimistisk for hvordan dette kommer til å ende, men velger allikevel å ikke svartmale situasjonen helt. Han understreker at det fortsatt fins håp for menneskeheten, men at det sannsynligvis fordrer et klart brudd med store deler av vår vestlige livsstil, og at vi må klare også på disse områdene å bruke vår intelligens til å overvinne våre instinkter.

Flere av temaene i boka er grundigere gjennomgått i Diamonds senere bøker «Guns, Germs and Steel» og «Collapse», men dette er utvilsomt en svært bra inngangsport til denne fremragende vitenskapsmannens forfatterskap, og jeg vil anbefale den for alle med et tverrfaglig miljøengasjement!

1000 Years of Annoying the French

Har du noen gang lurt på hvorfor Frankrike og England later til å ha et så utrolig anstrengt forhold? Stephen Clarke gir i boka «1000 Years of Annoying the French» på et humoristisk vis en rekke svar som kan bidra til å forklare hvorfor dette potensielt gode naboskapet er blitt så dårlig.

Helt tilbake fra den normanniske (Ikke franske, Wilhelm Erobreren likte sannsynligvis franskmennene enda dårligere enn han likte engelskmennene) invasjonen av England i 1066 har små og store episoder bidratt til å forsure forholdet, og få har gjort noen helhjertete forsøk fra noen av sidene på å reparere det.

Fra senmiddelalderens mer eller mindre permanente krigføring mellom landene, som dabbet kraftig av etter at franskmennene brente Jeanne d’Arc og la skylda på engelskmennene, til kolonitidens kniving om ressursene i den nye verden hvor de franske intrigemakerne ved hoffet stadig viste seg å være sine egne landsmenns verste fiender og videre til de siste hundre årene hvor landene i allfall på papiret har vært allierte og venner uten at forholdet i praksis nødvendigvis alltid har vært så hjertelig får vi eksempler på både uheldige episoder som kan skyldes dårlig kunnskap til de andres holdninger og synspunkter og også hendelser som utvilsomt har vært gjort med kun en hensikt for øye: Å irritere motparten!

Boka er svært lærerik, og det virker som om forfatteren har lagt mye arbeid i å ikke bli tatt i feil, selv om han har valgt å ha en humoristisk vri på det han skriver.

Anbefales for alle med interesse for europeisk historie!