Munch

Steffen Kverneland er en jeg i svært mange år har ansett som en av Norges fremste tegneseriekunstnere, og da jeg fikk et ufrivillig opphold i Narvik på mange timer tidligere denne uken av grunner jeg ikke skal gå nærmere inn på her kjøpte jeg hans tegnede Munch-biografi og slo ihjel litt tid med å lese.

Biografien skiller seg fra svært mange andre biografier ved at all tekst baserer seg på reelle sitater, enten fra Edvard Munch selv, eller fra personer som sto ham nær, så som August Strindberg, Christian Krohg og en rekke andre. Innimellom den sitatbaserte handlingen i selve biografien kommer det kortere sekvenser hvor Kverneland selv diskuterer Munch og hans liv, og bokprosjektet med sin tegnerkollega Lars Fiske.

Kverneland tegner i en svært særegen stil, som samtidig som den er realistisk og til tider grotesk også grenser opp mot det kubistiske. Dette kan gjøre verkene hans tungt tilgjengelige for enkelte, men jeg liker denne stilen svært godt.

Boka er alt i alt en svært god biografi om vår store (kanskje den største) billedkunstner Munch, og jeg må si jeg liker det sitatbaserte fortellergrepet Kverneland har tatt. Ettersom jeg i år i jobbsammenheng har studert filmen «Dagny» hvor vi også ser Munchs tid i Berlin fra en annen vinkel fikk jeg ekstra mye ut av denne delen av biografien, og jeg tar meg stadig i å lure på om også Kverneland har sett filmen, eller om han og filmskaperne bare har benyttet de samme kilder.

Tegnete biografier er en helt spesiell sjanger, og jeg vil oppfordre flest mulig til å gi sjangeren en sjanse, og da kan «Munch» av Steffen Kverneland være en god inngangsport!