Norge - Et lite stykke verdenshistorie

Da Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud i 2005 (100-årsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige) ga ut «Norge - Et lite stykke verdenshistorie» skapte det stor debatt i historikerkretser. Jeg leste først boka for 5-6 år siden, men etter å ha mista mitt gamle paperbackeksemplar kjøpte jeg nå til 200-årsjubileet for grunnloven et nytt, innbundet eksemplar og leste den på nytt.

Forfatterne har delt boka inn i flere hoveddeler, som igjen er delt inn i relativt korte kapitler, noe som gjør den veldig grei å lese om man ikke har anledning til å lese den i en «session», men vil lese litt på bussen, litt på do, litt i senga og så til slutt plutselig være ferdig med boka.

I hver av hoveddelene tar forfatterne opp et tema de mener har vært med på å bygge den enhetlige norske nasjonalstaten og dissekerer det for å avsløre det mytiske fundamentet det bygger på. Det vil føre for langt å gå detaljert inn på alt her, men jeg vil kort nevne hva hver del omhandler.

Etter den første innledende delen får vi i del II en gjennomgang av samisk påvirkning av «det norske», fra bronsealder til moderne tid. Del III omhandler hvordan den norrøne mytologien ikke bare er importert fra Asia, men også har asiater som guddommer, del IV forteller om hvordan dansketiden langtfra var den 400-årsnatten den ofte blir framstilt som, og del V tar oss inn i 1800-tallets nasjonsbygging. I bokas sjette del settes et søkelys på nasjonalstaten Norges ofte uverdige behandling av minoriteter, før det til slutt presenteres en slags konklusjon som bygger på alt det tidligere.

Om boka er skrevet for å provosere skal jeg la være usagt, men at den provoserer, det er sikkert og visst! Jeg er helt enig med forfatterne i svært mye av det de trekker fram, og det er ingen tvil om at mye av historieskrivingen som har vært gjort i Norge de siste 200 år har vært med et spesifikt mål for øyet: Å styrke nasjonen, og ikke for å få fram en mest mulig objektiv sannhet. Allikevel må også denne boka leses med en kritisk tanke i bakhodet: Kan det ikke tenkes at i frykt for å kjøre i samme grøft som «alle andre» beveger man seg farlig nær den andre grøfta? Jeg mener at kanskje det ene bakhjulet på vogna nå og da rutser ned mot denne andre grøfta, men at boka som helhet allikevel står seg svært godt, og gir et svært godt grunnlag for refleksjon rundt grunnlovsjubileet vi står ved inngangen til.

Anbefales for alle med interesse for norsk historie!

Fragmenter i Lappska Mythologien - Gudalära

Dagens bok er en man virkelig kan si er for spesielt interesserte. Lars Levi Læstadius (Mest kjent her til lands for indirekte å stå bak Kautokeinoopprøret) var teolog og naturforsker. På midten av 1800-tallet reiste han rundt på nordkalotten og samlet inn folkeminner blant samene.

Dette materialet planla han å utgi som en større avhandling, men manuskriptet ble aldri utgitt, og ble lenge regnet som tapt. Utover 1900-tallet dukket etterhvert deler av manuskriptet opp, og man trodde i en periode at man satt på hele manuskriptet, og dette var lenge en hovedkilde for kunnskap om samisk religion og mytologi i førkristen tid (I mange områder betyr førkristen tid før 1750-årene, altså omlag hundre år før Læstadius foretok sine innsamlinger). I 2001 ble det så funnet en notisbok i en boksamling i Frankrike som viste seg å inneholde de siste 35 paragrafene av manuskriptet, og man fikk endelig et komplett innblikk i den samiske åndeverdenen.

Jeg kom tilfeldigvis over denne boka fra 2004 hvor det foruten Læstadius' manuskript er en utførlig del om manuskriptets historie, altså både beretningen om Læstadius' reiser på Nordkalotten og arbeidet til de forskerne som har sporet opp de ulike delene av manuskriptet. Selve manuskriptet er beholdt i sin originale språkdrakt, og er ufattelig tunglest. 1800-talls svensk er i utgangspunktet ikke bare lett, og når Læstadius vet at de han skriver for i utgangspunktet er latinkyndige, så gjør ikke det saken noe særlig bedre.

Boka er allikevel utrolig interessant. Å lese om Jubmel, Perkel og alle andre overnaturlige størrelser urbefolkningen i nord forholdt seg til gir meg en fantastisk følelse av tilhørighet i historien. Som sagt: En bok for spesielt interesserte, men dersom du har over middels interesse for folketro og samer: Les denne boka!