Fragmenter i Lappska Mythologien - Gudalära

Dagens bok er en man virkelig kan si er for spesielt interesserte. Lars Levi Læstadius (Mest kjent her til lands for indirekte å stå bak Kautokeinoopprøret) var teolog og naturforsker. På midten av 1800-tallet reiste han rundt på nordkalotten og samlet inn folkeminner blant samene.

Dette materialet planla han å utgi som en større avhandling, men manuskriptet ble aldri utgitt, og ble lenge regnet som tapt. Utover 1900-tallet dukket etterhvert deler av manuskriptet opp, og man trodde i en periode at man satt på hele manuskriptet, og dette var lenge en hovedkilde for kunnskap om samisk religion og mytologi i førkristen tid (I mange områder betyr førkristen tid før 1750-årene, altså omlag hundre år før Læstadius foretok sine innsamlinger). I 2001 ble det så funnet en notisbok i en boksamling i Frankrike som viste seg å inneholde de siste 35 paragrafene av manuskriptet, og man fikk endelig et komplett innblikk i den samiske åndeverdenen.

Jeg kom tilfeldigvis over denne boka fra 2004 hvor det foruten Læstadius' manuskript er en utførlig del om manuskriptets historie, altså både beretningen om Læstadius' reiser på Nordkalotten og arbeidet til de forskerne som har sporet opp de ulike delene av manuskriptet. Selve manuskriptet er beholdt i sin originale språkdrakt, og er ufattelig tunglest. 1800-talls svensk er i utgangspunktet ikke bare lett, og når Læstadius vet at de han skriver for i utgangspunktet er latinkyndige, så gjør ikke det saken noe særlig bedre.

Boka er allikevel utrolig interessant. Å lese om Jubmel, Perkel og alle andre overnaturlige størrelser urbefolkningen i nord forholdt seg til gir meg en fantastisk følelse av tilhørighet i historien. Som sagt: En bok for spesielt interesserte, men dersom du har over middels interesse for folketro og samer: Les denne boka!