Norske forskingsbragder

Den norske kjemikeren og vitenskapsjournalisten Unni Eikeseth har med «Norske forskingsbragder - Vitskaplege oppdagingar gjennom 150 år» laget en flott gjennomgang av 11 av de største norske realfagsforskningsresultatene de siste 150 år.

Flere av historiene er ganske kjente, de fleste vet jo at leprabakterien ble oppdaget av Armauer Hansen i Bergen og at Moser-ekteparet fikk nobelprisen i medisin eller fysiologi for oppdagelsen av hvor hjernens stedssans er lokalisert. Blant de mer ukjente historiene kan jeg trekke fram Ellen Gleditsch som jobbet som assistent for selveste Marie Curie, Hans Krokan som isolerte UNG-enzymet, eller Sven Wedemeyer som har utviklet en teori som kan være et bidrag i forklaringen på hvorfor solens korona er mye varmere enn overflaten.

Utvalget av forskere og deres prosjekter som presenteres i boka er ikke forklart noe sted, men det virker som om Eikeseth har prøvd å dekke over både et størst mulig tidsrom og å dekke flere fagfelter hvor nordmenn har gjort en stor innsats. Boka er skrevet på et lettfattelig nynorsk, noe som nok bidro til at jeg brukte betydelig mye kortere på å lese den enn jeg ville ha gjort med en tilsvarende bok på engelsk.

Anbefaler boka for alle som vil vite mer om norske forskeres bidrag til vitenskapen, eller vil ha inspirasjon til selv å bli fremragende forskere. (Samt for alle som lurer på hvorfor to forskere ved UiTø på midten av 80-tallet skar 20 kilo dypfryste morkaker i tynne skiver!)

Metamorphosis

Den britiske biologen og legen Frank Ryan har en rekke spennende utgivelser bak seg, og i «Metamorphosis - Unmasking the Mystery of How Life Transforms» tar han for seg et av biologiens virkelig store mysterier, hvordan de store omveltningen mellom ulike livsfaser hos så forskjellige dyr som kråkeboller, sjøstjerner, insekter, amfibier og også mennesker egentlig fungerer, og ikke minst hvordan de har oppstått.

Det klassiske Darwinistiske bildet (Med støtte og videreutvikling fra Haeckel) som sier at det biologiske stamtreet er akkurat som et tre, med en enkel rot, som så alt har bredt seg ut fra gjennom forgreninger (Glimrende illustrert bl.a. i Richard Dawkins' «The Ancestors Tale») får i denne boka flere utfordringer mot seg. Såklart er det ingen vitenskapsmenn eller -kvinner som bestrider Darwins oppdagelse av evolusjon gjennom naturlig utvelgelse, dette er noe som er bevist langt forbi enhver fornuftig tvil, det man derimot her utfordrer er synet på at straks en art har delt seg i to ulike arter, så er de for evig og alltid adskilte.

Store deler av boka tar for seg den kontroversielle marinbiologen Donald Williamsons forskning på hybridisering mellom sjødyr fra ulike systematiske rekker (eng. phyla) som han selv mener har frembragt såpass overbevisende resultater at de viser at hele konseptet «larver» kan ha oppstått ved at resultatet av en krysning blir et ungdyr (larve) som ligner på den ene foreldrearten, mens det voksne dyret ligner på den andre arten. Vi får også en rekke andre eksempler på unntak fra hovedlinjene i systematiseringen av dyrearter som gjør det sannsynlig at den Darwin/Haeckelske evolusjonsteorien ikke kan være 100% dekkende.

Ryan går selvsagt også nøye inn på en rekke av de kritiske motforestillingene som er kommet mot Williamsons forskning, og også andre av de som har jobbet innenfor feltet metamorforseforskning blir møtt med motbør, noe som i en bok av denne typen er svært viktig.

Boka er ganske lettlest, til tross for mye bruk av systematiske faguttrykk og engelske artsnavn som gjør det veldig greit å ha tilgang til en god ordbok eller interwiki-funksjonaliteten hos Wikipedia (Lenker mellom ulike språkversjoner) når man leser den.

Anbefales for alle som er interesserte i evolusjonsteori!