Aladdin's Lamp

John Freely er en renommert skribent som foreleser i fysikk og historie ved universitetet Bosphoros College i Istanbul og en rekke andre læresteder. I boka «Aladdin's Lamp - How Greek Science Came to Europe Through the Islamic World» har han kombinert de to fagområdene sine på en mesterlig måte, og tar oss med på en reise fra antikkens Hellas via middelalderens arabiske verden fra Bagdad til Granada, gjennom renessansens munkeklostre og vitenskapsmenn, og inn mot vår egen tid.

Boka starter med en grunnleggende gjennomgang av de gamle greske tenkere, og hvilke skrifter disse etterlot seg. For alle som har tatt examen philosphicum vil det være mye velkjent stoff i starten, men vi blir snart presentert for bokas virkelige helter, alle som har bidratt til at den kunnskapen hellenistene etterlot seg er blitt bevart til vår tid.

Boka har en strengt kronologisk oppbygning, så etter at den hellenske kulturen har visnet bort som den ledende vitenskapskulturen blir det et sprang fram til den islamske oppblomstringen i andre halvdel av det første millennium etter starten på vår tidsregning, hvor oversettere i de store arabiske kultursentrumene fra Irak i øst til Spania i vest oversatte de gamle greske verkene til arabisk i stor stil, for at kunnskapen skulle bli tilgjengelig for deres egne akademikere.

Mot slutten av middeladeren ble det så flere og flere europeiske oversettere som oversatte disse verkene fra arabisk til europeiske språk. Først og fremst til latin, som var det fremste akademiske språket, men enkelte oversatte også til språk som fransk og engelsk. Vi blir presentert for hvem disse oversetterne var, og hva som fikk flere av dem til å sette i gang med denne jobben.

Sist i boka får vi presentert det faktum at det ennå i dag blir funnet gamle skrifter som må oversettes, og at studier av den antikke vitenskapen fortsatt er viktige.

Boka er kanskje ikke den mest lesverdige jeg har pløyd gjennom, men dersom man er interessert i kjennskap til vitenskapshistorie ut over det man får gjennom ex.phil., så er den absolutt å anbefale. I en periode midt i boka ble det veldig tungt, med flere avsnitt som stort sett ikke var annet enn navn på arabiske vitenskapsmenn og oversettere, men heldigvis kjempet jeg meg gjennom denne delen, fordi den tok seg veldig opp igjen etter dette.

Som et apropos til sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya vil jeg til slutt nevne at for meg understreker denne boka at terroristens synspunkter er riv ruskende gale. Arabisk kultur har helt siden lenge før vår tidsregning vært gjennomsyret av påvirkning fra europeisk kultur, og europeisk kultur har helt siden middelalderen vært gjennomsyret av påvirkning fra den arabiske kulturen. Å snakke om frykt for blanding her er derfor som å snakke om frykt for blanding av lettmelk og helmelk!