Før jeg sier så mye mer om boka som sådan vil jeg si litt om hvordan jeg fikk vite om den. I desember 2012 hadde vitenskapsbloggen kollokvium.no en adventskalender hvor en ny uoppdaget elementærpartikkel ble presentert hver dag. Jeg syntes dette var et fantastisk innblikk over grensene for den delen av verden som fysikken har kartlagt, og jeg skrev på twitter til Samset at dette burde det jaggu bli bok av. Svaret jeg fikk var litt kryptisk, men ikke til å misforstå: Han var i ferd med å skrive en bok, og nå har jeg altså endelig fått lest den!
Som tittelen sier handler boka om de partiklene alt omkring oss og inni oss er skrudd sammen av, eller rettere sagt, som de modellene vi har av verden i dag forutsetter at de er skrudd sammen av.
I likhet med «Why does E=mc²» som jeg tidligere har skrevet om er dette vitenskapsformidling for lekfolk av aller ypperste klasse, og jeg skal ikke engang prøve på å trekke sammen Samsets fremragende populariseringer enda mer, annet enn at jeg vil nevne et ord jeg aldri har sett på trykk før og neppe heller vil se igjen: Antibunadsskjorte.
Hva en antibunadsskjorte er og hvilken sammenheng den har med vanlige bunadsskjorter er bare et bittelite hjørne av alt man blir gjort kjent med i denne boka. Fermioner, bosoner, gluoner, baryoner og en rekke andre -oner er også et sammensurium man blir gjort kjent med, slik at neste gang forskerne ved CERN eller et av de andre store partikkefysikklaboratoriene kunngjør en banebrytende oppdagelse, så er man litt bedre i stand til å skjønne litt av hvorfor akkurat dette de nå har funnet ut snur verden slik vi kjenner den om ikke på hodet, så i en litt annen vinkel enn man trodde den var.
Boka er et «must» for fysikkinteresserte i alle aldre, og bortsett fra at i en illustrasjon er standardmodellens Lagrange-tetthet gjengitt i sin helhet er E=mc² den eneste matematikken man må forholde seg til, så den passer også for sånne som meg som ikke kan annen matematikk enn den man lærer på handelsskolen.
Mot slutten av boka gjør forfatteren et svært bra grep ved å tenke litt fremover og drodle litt om hvilke oppdagelser av ny kunnskap og bruksområder for dagens kunnskap som kan dukke opp, uten å bli altfor svevende. Samtidig peker han gang på gang på det som er fysikkens grunntese: Energibevaring. Dersom noe tilsynelatende bryter med dette, så er det etter all sannsynlighet feil, og dette må man aldri tillate seg å glemme.
Som sagt en veldig veldig bra bok som trekker et ufattelig komplisert tema ned på et jordnært og lettfattelig nivå, og Samset plasserer seg med dette svært høyt oppe på lista over norske vitenskapsformidlere (og jeg tviler ikke et sekund på at dersom formidlingen skjedde på engelsk ville han også vært høyt oppe internasjonalt)!
