torsdag 14. november 2013

De hemmelige partiklene

Bjørn Hallvard Samset er en norsk fysiker som tidligere blant annet har jobbet ved CERN, og nå er ansatt ved Cicero senter for klimaforskning. I «De hemmelige partiklene - Hvordan verden er skrudd sammen» gjør han et forsøk på å fortelle for folk flest hva partikkelfysikk er, et forsøk jeg vil si at han i stor grad lykkes med.

Før jeg sier så mye mer om boka som sådan vil jeg si litt om hvordan jeg fikk vite om den. I desember 2012 hadde vitenskapsbloggen kollokvium.no en adventskalender hvor en ny uoppdaget elementærpartikkel ble presentert hver dag. Jeg syntes dette var et fantastisk innblikk over grensene for den delen av verden som fysikken har kartlagt, og jeg skrev på twitter til Samset at dette burde det jaggu bli bok av. Svaret jeg fikk var litt kryptisk, men ikke til å misforstå: Han var i ferd med å skrive en bok, og nå har jeg altså endelig fått lest den!

Som tittelen sier handler boka om de partiklene alt omkring oss og inni oss er skrudd sammen av, eller rettere sagt, som de modellene vi har av verden i dag forutsetter at de er skrudd sammen av.

I likhet med «Why does E=mc²» som jeg tidligere har skrevet om er dette vitenskapsformidling for lekfolk av aller ypperste klasse, og jeg skal ikke engang prøve på å trekke sammen Samsets fremragende populariseringer enda mer, annet enn at jeg vil nevne et ord jeg aldri har sett på trykk før og neppe heller vil se igjen: Antibunadsskjorte

Hva en antibunadsskjorte er og hvilken sammenheng den har med vanlige bunadsskjorter er bare et bittelite hjørne av alt man blir gjort kjent med i denne boka. Fermioner, bosoner, gluoner, baryoner og en rekke andre -oner er også et sammensurium man blir gjort kjent med, slik at neste gang forskerne ved CERN eller et av de andre store partikkefysikklaboratoriene kunngjør en banebrytende oppdagelse, så er man litt bedre i stand til å skjønne litt av hvorfor akkurat dette de nå har funnet ut snur verden slik vi kjenner den om ikke på hodet, så i en litt annen vinkel enn man trodde den var.

Boka er et «must» for fysikkinteresserte i alle aldre, og bortsett fra at i en illustrasjon er standardmodellens Lagrange-tetthet gjengitt i sin helhet er E=mc² den eneste matematikken man må forholde seg til, så den passer også for sånne som meg som ikke kan annen matematikk enn den man lærer på handelsskolen.

Mot slutten av boka gjør forfatteren et svært bra grep ved å tenke litt fremover og drodle litt om hvilke oppdagelser av ny kunnskap og bruksområder for dagens kunnskap som kan dukke opp, uten å bli altfor svevende. Samtidig peker han gang på gang på det som er fysikkens grunntese: Energibevaring. Dersom noe tilsynelatende bryter med dette, så er det etter all sannsynlighet feil, og dette må man aldri tillate seg å glemme.

Som sagt en veldig veldig bra bok som trekker et ufattelig komplisert tema ned på et jordnært og lettfattelig nivå, og Samset plasserer seg med dette svært høyt oppe på lista over norske vitenskapsformidlere (og jeg tviler ikke et sekund på at dersom formidlingen skjedde på engelsk ville han også vært høyt oppe internasjonalt)!

torsdag 7. november 2013

Munch

Steffen Kverneland er en jeg i svært mange år har ansett som en av Norges fremste tegneseriekunstnere, og da jeg fikk et ufrivillig opphold i Narvik på mange timer tidligere denne uken av grunner jeg ikke skal gå nærmere inn på her kjøpte jeg hans tegnede Munch-biografi og slo ihjel litt tid med å lese.

Biografien skiller seg fra svært mange andre biografier ved at all tekst baserer seg på reelle sitater, enten fra Edvard Munch selv, eller fra personer som sto ham nær, så som August Strindberg, Christian Krohg og en rekke andre. Innimellom den sitatbaserte handlingen i selve biografien kommer det kortere sekvenser hvor Kverneland selv diskuterer Munch og hans liv, og bokprosjektet med sin tegnerkollega Lars Fiske.

Kverneland tegner i en svært særegen stil, som samtidig som den er realistisk og til tider grotesk også grenser opp mot det kubistiske. Dette kan gjøre verkene hans tungt tilgjengelige for enkelte, men jeg liker denne stilen svært godt.

Boka er alt i alt en svært god biografi om vår store (kanskje den største) billedkunstner Munch, og jeg må si jeg liker det sitatbaserte fortellergrepet Kverneland har tatt. Ettersom jeg i år i jobbsammenheng har studert filmen «Dagny» hvor vi også ser Munchs tid i Berlin fra en annen vinkel fikk jeg ekstra mye ut av denne delen av biografien, og jeg tar meg stadig i å lure på om også Kverneland har sett filmen, eller om han og filmskaperne bare har benyttet de samme kilder.

Tegnete biografier er en helt spesiell sjanger, og jeg vil oppfordre flest mulig til å gi sjangeren en sjanse, og da kan «Munch» av Steffen Kverneland være en god inngangsport!

tirsdag 5. november 2013

Anatomies

Hugh Aldersey-Williams har med «Anatomies - A cultural history of the human body» som undertittelen presiserer ikke skrevet en bok først og fremst om kroppens anatomi, men om historikken rundt det å kartlegge kroppen, og hvilke egenskaper man gjennom tidene har tillagt våre organer. Samtidig som han forteller om kartleggingen av dem viser han glimt av hvordan organer og kroppsdeler fra hjerte og hjerne til hud og hår er blitt omtalt i litteratur og annen kultur gjennom årtusenene.

Jeg har tidligere omtalt Aldersey-Williams og hans bok «Periodic Tales» her, og denne boka er for fysiologien det den forrige var for kjemien, et enestående innblikk i en annen side av faget enn man vanligvis forbinder med det.

Boka er full av spennende og tankevekkende historier, og jeg satt virkelig igjen med et inntrykk av å kjenne min egen kropp bedre etter å ha lest den.

Både fagfolk innen medisin og biologi og lekfolk med interesse for biologi eller kulturhistorie vil ha stort utbytte av å lese den!