What if?

Randall Munroe er en amerikansk fysiker som ble lei av å bygge roboter for NASA, og heller begynte å lage en webtegneserie. Serien xkcd er blitt superultrakjent blant internetts mer nerdete brukere, og som en spin-off av denne dukket etter hvert bloggen «What if?» opp.

I bokutgivelsen «What if? Serious scientific answers to absurd hypothetical questions» får vi slik undertittelen sier grundige, vitenskapelig underlagte, svar på de merkeligste spørsmål.

Det som gjør denne boka verdt å kjøpe er det faktum at i tillegg til å republisere spørsmål og svar som tidligere har vært publisert på nett, så tar han med en rekke nye problemstillinger, og i tillegg også noen av de spørsmålene som var for teite eller urovekkende til å svare på.

Eksempler på de sistnevnte er brukeren som lurer på hvor mange malende katter som trengs for å få et fly med malingens frekvens som egenfrekvens til å desintegrere, eller en som har sendt inn spørsmål om hvordan man kunne skilt fly og mennesker fra hverandre dersom mennesker hadde understell og vinger som gjorde at de kunne fly?

Blant de spørsmålene der Munroe virkelig har gått grundig til vers finner man problemstillinger som «Hva ville skjedd om du prøvde å slå en baseball som ble kastet med 90 prosent av lysets hastighet». Analysen av de fysiske konsekvensene av noe slikt er i seg selv strålende, men det som virkelig hever dette til rent nerdegull er den aller siste setningen i kapitlet, hvor han påpeker hvor dette sannsynligvis er omtalt i baseballregelverket.

Boka anbefales på det sterkeste for alle som synes realfag er moro!

Things to Make and Do in the Fourth Dimension

Matt Parker er en australsk matematiker som har gjort noe så sjeldent som å skape seg en karriere som standup-komiker basert på sin faglige bakgrunn i sitt nye hjemland Storbritannia.

Mye av materialet fra showene sine har han samlet i boka «Thing to Make and Do in the Fourth Dimension», og her blir vi tatt med langt inn i matematikkens verden, og i mange fler kroker enn de flerdimensjonale (og da snakker vi om _langt_ flere dimensjoner enn tittelens fire), selv om dette nok er et hovedfokus for boka.

Topologi er noe som for mange kan virke forvirrende, men etter å ha lest boka skjønner man nok mer enn man gjorde før, og Parker skal ha skryt for å ha klart å legge kapitlene i en rekkefølge som gjør at du har fått et innblikk i alt det underliggende før du går til et «høyere» tema.

Et annet svært godt grep er at i stedet for å fylle sidene med «kjedelig» matematikk er det meste av dette samlet bakerst i boka, i et eget kapittel.

Vil på det sterkeste anbefale boka for alle som har en genuin interesse for matematikk, og trenger inspirasjon til hvordan de kan gjøre dette mer interessant for andre. Også for de som i likhet med meg, bare vil lære mer om noen av matematikkens mest avanserte begreper, er boka et funn. Om jeg skal påpeke noe negativt må det være at det tidvis blir så avansert at om man tar for lange pauser i lesinga, så kan det bli vanskelig å ta opp tråden igjen.

The Simpsons and their Mathematical Secrets

Fysikkdoktoren Simon Singh har tidligere skrevet bøker om blant annet koder og den hyperavanserte matematikken bak løsningen på Fermats siste teorem. I «The Simpsons and their Mathematical Secrets» holder han seg som tittelen sier til matematikk, men han beveger seg over i noe av den mest populære populærkulturen som er å oppdrive: Den legendariske tegnefilmserien The Simpsons.

Singh introduserer oss for en rekke av skribentene bak den gulfargede familien fra Springfield, og vi kan la oss slå i bakken av den utrolige merittlista disse har på den akademiske fronten før de gikk over til underholdningsbransjen.

Måten Singh gir oss et nærmere blikk på noen av de mest matematisk intrikate episodene av serien ga iallfall meg et helt nytt syn på serien, og det er med fornyet interesse jeg tar plass foran TV-en når den sendes etter at jeg leste denne boka.

Som en bonus er de siste kapitlene i boka viet serien Futurama, hvor mange av de samme folka var involvert i produksjonen, og det også forekommer masse deilig matematikk.

Kan anbefale boka på det sterkeste for alle «nerder» med sans for tegnefilm!

Seeing Further

Mange har hørt om britiske «The Royal Society», men mange vet kanskje ikke så alt for mye om hvordan de ble dannet eller hva de faktisk gjør.

I forbindelse med selskapets 350-årsjubileum i 2010 ble Bill Bryson hanket inn som redaktør for en antologi om selskapet, og resultatet er «Seeing Further - The Story of Science & The Royal Society», en murstein av en bok hvor en rekke av planetens skarpeste hjerner og ditto penner har bidratt med artikler om sine spesialområder.

Blant artikkelforfatterne kan nevnes kjenninger fra denne bloggen som Richard Fortey og Richard Dawkins, og en rekke andre vitenskapsmenn og -kvinner som for meg var nye bekjentskaper, men som jeg absolutt kommer til å sjekke om har skrevet andre populærvitenskapelige bøker.

Totalt har boka 20 ganske kronologisk oppbygde kapitler, som dekker et vidt spekter av felter innenfor realfagene, samt et innledende kapittel av redaktør Bryson hvor han ser litt på selskapets første tid, og et avsluttende kapittel skrevet av tidligere president i TRS, Martin Rees, hvor han prøver å skue litt framover.

Med 22 kapitler skrevet av like mange forfattere vil det selvsagt variere i hvilken grad man er fornøyd med hvert av dem, men helheten av boka framstår allikevel som svært god, og å lese den har virkelig gitt meg ny innsikt i vitenskapshistorien fra 1600-tallet og fram til i dag.

Anbefales for alle med interesse for realfag!

Metamaths

Da jeg kjøpte Gregory Chaitins bok «Metamaths - The Quest for Omega» trodde jeg jeg kjøpte en vanlig populærvitenskapelig publikasjon i faget matematikk.

Det jeg derimot faktisk fikk var en filosofisk utlegning om tilfeldighet, og om jakten på hvorvidt noe virkelig kan sies å være tilfeldig. Chaitin, som til daglig jobber ved IBMs forskningssenter viser hvordan han, blant annet gjennom utstrakt bruk av programmeringsspråket LISP, gjennom årevis med forskning kom fram til tallet «Omega», som både er uendelig langt, uforståelig komplekst og ikke minst totalt umulig å beregne, og som har vist seg å være avgjørende for å få innført tilfeldighet og ukjenthet i matematikken.

Vi blir gjort kjent med flere av de historiske matematikerne som i likhet med Chaitin har sett at matematikk er like mye filosofi som realfag, og han trekker spesielt fram Newtons samtidige Leibniz som svært viktig.

Boka er til tider svært høytsvevende, og virkelig noe vordende matematikere som ønsker å få noen innspill om hvordan de kan gjøre en stor oppdagelse bør lese, da dette er noe Chaitin ofrer mye plass i boka. Jeg må innrømme at svært mye av eksemplene gikk langt over hodet på meg og ble raskt passert, mens andre deler var svært givende også for en ulærd å lese.

One, Two, Three

David Berlinski er noe så sjeldent som professor i matematikk og filosofi, og i «One, Two, Three - Absolutely Elementary Mathematics» kombinerer han disse to fagfeltene på en helt enestående måte.

Boka tar oss som undertittelen antyder med i de aller mest grunnleggende i matematikken, og prøver å gi en dypere forståelse av konsepter innenfor matematikken som hvorfor det er sånn at addisjon funker likt begge veier, mens substraksjon ikke gjør det, eller hvorfor 1+1+1 er det samme som 2+1.

Berlinski stiller spørsmål ved påstander fra andre fagfelt, som for eksempel at en del språk i «primitive» samfunn bare teller 1, 2, mange, noe han argumenterer for at ikke kan stemme, men her føler jeg at han er på gyngende grunn, sett opp mot for eksempel Guy Deutchers bok «Through the language glass».

Boka var svært interessant å lese, men ble til tider i tyngste laget for meg, og jeg var mange ganger glad det var svært korte kapitler, da hodet gjerne var overfylt etter et kapittel eller to.

Vil nok ikke anbefale denne for andre enn folk med spesiell interesse for matematikk, men dem vil jeg til gjengjeld anbefale sterkt å lese den.