Korte svar på store spørsmål

Stephen Hawking er kjent som en av etterkrigstidens største hjerner innelåst i en kropp kraftig rammet av ALS, og da han i mars 2018 gikk bort var det en hel vitenskapsverden som sørget over å ha mistet ham. Samtidig som man sørget gledet man seg over å ha fått nyte godt av ham i så ufattelig mye lenger enn det korte tidsrommet legene som først diagnostisert sykdommen hans hadde gitt ham.

Hawkings første bok, «A brief history of time» gjorde ham til kjendis på en måte vitenskapsskribenter sjelden ser maken til, og det til tross for at den tidvis kan være ganske vanskelig å trenge gjennom.

«Korte svar på store spørsmål» er derimot langt fra vanskelig å trenge gjennom. Hawking ble ofte spurt om å uttale seg om ulike «store spørsmål», det være seg fra media, fra næringslivet, fra politikere eller fra andre. De svarene han hadde gitt på spørsmål som «Finnes det en Gud», «Kan vi forutsi fremtiden» og «Vil kunstig intelligens bli smartere enn oss» hadde han samlet i et svært omfangsrikt arkiv, og da han døde var alt boken med de relativt korte svarene under utarbeidelse.

Svarene på de store spørsmålene er stort sett på omlag 20 sider,  og gir noen svært tankevekkende svar, som tross den korte formen også er svært velbegrunnete. Noen av spørsmålene som besvares er tildels overlappende, og dermed har også svarene blitt det, uten at det svekker boka som sådan nevneverdig.

Boka er absolutt et verdig minne over den store vitenskapsmannen, og anbefales på det sterkeste for alle vitenskapsinteresserte som også har sans for filosofi.

Metamaths

Da jeg kjøpte Gregory Chaitins bok «Metamaths - The Quest for Omega» trodde jeg jeg kjøpte en vanlig populærvitenskapelig publikasjon i faget matematikk.

Det jeg derimot faktisk fikk var en filosofisk utlegning om tilfeldighet, og om jakten på hvorvidt noe virkelig kan sies å være tilfeldig. Chaitin, som til daglig jobber ved IBMs forskningssenter viser hvordan han, blant annet gjennom utstrakt bruk av programmeringsspråket LISP, gjennom årevis med forskning kom fram til tallet «Omega», som både er uendelig langt, uforståelig komplekst og ikke minst totalt umulig å beregne, og som har vist seg å være avgjørende for å få innført tilfeldighet og ukjenthet i matematikken.

Vi blir gjort kjent med flere av de historiske matematikerne som i likhet med Chaitin har sett at matematikk er like mye filosofi som realfag, og han trekker spesielt fram Newtons samtidige Leibniz som svært viktig.

Boka er til tider svært høytsvevende, og virkelig noe vordende matematikere som ønsker å få noen innspill om hvordan de kan gjøre en stor oppdagelse bør lese, da dette er noe Chaitin ofrer mye plass i boka. Jeg må innrømme at svært mye av eksemplene gikk langt over hodet på meg og ble raskt passert, mens andre deler var svært givende også for en ulærd å lese.

One, Two, Three

David Berlinski er noe så sjeldent som professor i matematikk og filosofi, og i «One, Two, Three - Absolutely Elementary Mathematics» kombinerer han disse to fagfeltene på en helt enestående måte.

Boka tar oss som undertittelen antyder med i de aller mest grunnleggende i matematikken, og prøver å gi en dypere forståelse av konsepter innenfor matematikken som hvorfor det er sånn at addisjon funker likt begge veier, mens substraksjon ikke gjør det, eller hvorfor 1+1+1 er det samme som 2+1.

Berlinski stiller spørsmål ved påstander fra andre fagfelt, som for eksempel at en del språk i «primitive» samfunn bare teller 1, 2, mange, noe han argumenterer for at ikke kan stemme, men her føler jeg at han er på gyngende grunn, sett opp mot for eksempel Guy Deutchers bok «Through the language glass».

Boka var svært interessant å lese, men ble til tider i tyngste laget for meg, og jeg var mange ganger glad det var svært korte kapitler, da hodet gjerne var overfylt etter et kapittel eller to.

Vil nok ikke anbefale denne for andre enn folk med spesiell interesse for matematikk, men dem vil jeg til gjengjeld anbefale sterkt å lese den.

50 big ideas you really need to know

I dagens bloggpost skal dere få stifte bekjentskap med en helt spesiell bok. Den britiske skribenten Ben Dupré har i denne boka samlet 50 store ideer som har hatt enorm innflytelse på menneskeheten, og presenterer hver av dem over 4 sider.

Hver enkelt idé har fått en tidslinje, noen sitater, noen små historier, en brødtekst som gir et grovt innblikk i hovedtrekkene, og ikke minst, en enkeltsetning som oppsummerer essensen i ideen.

Jeg sitter etter å ha lest boka med et inntrykk av at Dupré faktisk har lyktes veldig godt med å skape relativt balanserte framstillinger av samtlige ideer, og ikke minst kontroversielle felter som kommunisme, straff, fascisme og sensur framstår svært balanserte (Men samtidig kritiske der det trengs).

Boka dekker både filosofiske grunnretninger, ideologier, et par vitenskapelige nyvinninger, religiøse begreper og annet, og anbefales for alle som vil utvide kjennskapen sin til ideer utenfor sitt eget fagfelt. (Dersom alle disse er innenfor ditt eget fagfelt, så har du for dårlig lønn)